Kong Magnus’ rike: Norge og Skattlandene

I 1274 hadde Norge en annen utstrekning enn i dag, og omfattet også landskapene Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, som ble avstått til Sverige på 1600-tallet. Grensene i nord var ennå ikke fastlagt, og både Norge og russiske Novgorod hadde interesser i Nordkalotten gjennom hele middelalderen. Den norske kronen hadde også besittelser over havet i vest, de såkalte skattlandene. På Landslovens tid omfattet dette Shetland, Orknøyene, Færøyene, Island og Grønland. Hebridene og Man ble avstått til Skottland av kong Magnus 1266. Norgesveldet, som Norge med skattlandene gjerne har blitt kalt, var aldri et enhetlig kongerike, og langt fra noe imperium. Innbyggerne i skattlandene var like fullt den norske kongens undersåtter, som betalte skatt til ham, og fulgte hans lover. Landsloven ble også innført på Shetland, Orknøyene og Færøyene. Alltinget på Island aksepterte i 1281 Jónsbók, en lovsamling basert på den Landsloven, men med noen tilpasninger til særegne islandske forhold.