Mannhelgebolken

Det gammelnorske ordet «mannhelgi» eller «mannhelgr» oversettes gjerne med «meneskets ukrenkelighet». Mannhelgebolken handler nettopp om vern av liv, legeme og ære. Den regner opp personskader, lemlestelser og drap, både overlagt og uaktsomt, voldtekt, utroskap og ærekrenkelser med mer. I tillegg kommer rettsprosedyrene og straffene for å påføre andre slikt. En avgjørende forskjell i forhold til eldre lovverk var at freden undersåttene imellom, i mye større grad enn før, var blitt en sak for kongen. Dette er en av bolkene i Landsloven der vi tydeligst ser kongens inngripen for å endre rettspraksis og -forståelse. I de gamle landskapslovene, som hadde sitt opphav i vikingtidens ættesamfunn, var slektene til både ofre og forbrytere selvfølgelige parter i rettsprosessen. Ætten til overtrederen måtte for eksempel gå sammen om å betale kompensasjon, frendebøter, til en rekke slektninger av den fornærmede. Det var også ættens plikt å hevne krenkelser og urett, noe som kunne føre til blodige og langvarige konflikter. Dette fins det mange eksempler på i de norrøne sagaene. Det kunne like gjerne være den sterkeste parten og ikke rettferdigheten som seiret. Med Landsloven ble forbryteren selv ansvarlig for å gjøre opp for seg, ikke familien og slekten hans. Det var dessuten bare den fornærmede eller de nærmeste pårørende som skulle ha erstatning – i tillegg til kongen, som også skulle kompenseres med bøter for krenkelser, skader og drap på sine undersåtter. Dette sikret også gode inntekter til kronen. Hevn og selvtekt var ikke lenger tillatt. Det var kun kongens dommere som var satt til å dømme og straffe. Loven skulle sikre rettferdighet, ikke bare for den krenkede, men også for den som var anklaget.