«Guds fire døtre»
De tidlige landskapslovene var gjerne resultat av eldre dommer. Landsloven, derimot, bygde først og fremst på det som kan kalles normativ lovgivning, og sier noe om hvordan ting skal eller bør være. «Normal» oppførsel er god og ønskelig, og den motsatte dårlig og utillatelig. Slik var Landsloven et slags første skritt mot en moderne lovgivning. Mange av de normative delene av Landsloven er knyttet til en kristen etikk. På 1200-tallet var denne påvirket av dominikaner- og fransiskanerordenene, de «nye» klosterordenene som da preget norske byer. Særlig viser loven til den i dag nesten ukjente historien om Guds fire døtre – sannhet, fred, nåde og rettferdighet – når det gjelder hvordan en dommer skal føre seg:
«De fire søstrene er Miskunn, Sannhet, Rettferdighet og Fredsommelighet. Miskunn plikter å påse at det ikke kommer vondskap eller hat i dommer. Sannhet skal passe på at løgn ikke blir båret fram. Rettferdighet plikter å påse at urett ikke gjør skade på rettferdige dommer. Fredsommelighet plikter å påse at ingen blir idømt en hard fellende dom med vrede, inntil rett dom faller.»
Mannhelgebolken, kapitel 18