Kvinner – ære og ansvar

Selv om kvinner bare er nevnt noen få ganger i Mannhelgebolken, kunne kvinner straffes for sine gjerninger på samme måte som en mann. Mann – norrønt maðr – i Landsloven betyr i mange tilfeller menneske, og brukes på samme måte som dagens man eller en. Det viktigste skillet mellom kvinner og menn var hvem som skulle kompenseres når kvinner ble utsatt for ugjerninger. Det var mannen som var familiens overhode og økonomiske ansvarlige, og bøter gikk derfor til ektemannen eller den nærmeste mannlige slektningen. Likeens var det familiens mannlige overhode som var ansvarlig for å betale bøter for kvinnelige lovbrytere.

Avsnittene der kvinner er nevnt spesifikt er stort sett i forbindelse med lovbrudd som kvinnerov, voldtekt, utroskap og utenomekteskapelig sex. Dette var lovbrudd som gikk ut over familiens og mannens ære og, for ugifte kvinner, også deres verdi som fremtidige ekteskapspartnere.

En mann som lå med en annens kone måtte bøte full mannebot, det vil si som ved drap, og halv mannebot om det gjaldt en ugift mor (enke), datter eller søster. Selv den som skrøt på seg å ha ligget med en kvinne uten å ha gjort det måtte betale bøter som om gjerningen var reell. I de eldre landskapslovene var det akseptabelt å drepe en mann som ble funnet i seng med ens kone eller et annet kvinnelig familiemedlem. Landsloven, derimot, forbød denne typen æresdrap – på linje med andre hevndrap – så lenge overtrederen gjorde opp for seg og ikke gjentok udåden. Gjorde han det en gang til ble han fredløs.