Gjenstander

Landsloven inneholder til sammen tolv deler:

Denne utstillingen er bygget opp på sammen måte som Landsloven. Det innledes av en seksjon som setter bakteppet for konteksten Landsloven ble skapt i. Her gir vi en oversikt over alle gjenstandene som ble utstilt på Bryggens Museum.

 

INTRODUKSJON

  • BRM 62/2, Universitetsmuseet i Bergen: Profilert kleberstein fra den såkalte blindbuefrisen i veggen bak høysetet i Håkonshallen.
  • 62/114 og BRM 62/115, Universitetsmuseet i Bergen: Konsollhoder som har stått ved Håkonshallens vinduer og er nå erstattet av rekonstruksjoner.
  • Kopi av klebersteinsportrett forestillende Magnus Lagabøte. Originalen henger i Stavanger Domkirke, og må blitt laget i regjeringstiden til hans eldste sønn, kong Eirik Magnusson, som var konge 1280-1299.

PROLOG

  • NB Ms.4 1, utlånt fra Nasjonalbiblioteket: Manuskriptet er fra begynnelsen av 1300-tallet, og et av de eldste bevarte eksemplarene av Landsloven.
  • ubb-diplom-0035, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Med dette brevet, sendt fra Oslo og datert 22. februar 1349, gav Kong Magnus VII Eriksson (1319-1374) allmenheten i Lom og Vågå i Innlandet tilbake Lemonsjøen og Høydalsvatnet, som de tidligere hadde blitt fratatt.
  • NRA 1 Bb-c er utlånt fra Riksarkivets diplomsamling: Med sin datering til 1180 eller kort tid etter, er disse manuskriptfragmentene en del av den eldste kjente gammelnorske rettsteksten ført på pergament.

TINGFAREBOLKEN

  • MA 513/2, Universitetsmuseet i Bergen: Kirkeklokke av bronse fra Sandeid kirke, Vikedal. Den er trolig støpt en gang mellom 1250 og 1300.
  • Bd 55, Universitetsmuseet i Bergen: Primstav av tre med innskårne initialer og årstall, det eldste fra 1624. Ukjent proveniens.
  • ubb-ms-1550-4, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Fragmenter av et kalendarium fra slutten av 1100-tallet, gjenbrukt som bokomslag.
  • ubb-diplom-0080, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet fra Bergen, datert 10. juli 1413, er et godt eksempel på arkiveringspraksisen. Det inneholder kopier (vidisser) av fire tidligere diplomer.  

KRISTENDOMSBOLKEN

  • MA 1, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Altertfrontale fra Nedstryn kirke, Stryn. Datering: 1300-1325, kan opprinnelig kanskje ha stått i Apostelkirken i kongsgården i Bergen.
  • MA 230 , Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Helgenskap fra Trondenes kirke, Troms med representasjoner av St. Olav og Sta. Sunniva. Datering: ca. 1480 og trolig produsert i Nord-Tyskland.
  • MA 294, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Helgenkongen Olav fra Røldal stavkirke, Ullensvang, datert til midten av 1200-tallet.
  • MA 332, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Helgenskulptur av tre fra ukjent kirke, forestillende en stående biskop, datert til ca. 1280.
  • MA 689, Universitetsmuseet i Bergen: Fingerring av gull, trolig en biskopsring. Middelalder.
  • BRM 1282, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Gullbelagt anheng av kobberlegering, funnet i 2022 på Vetla Rokne, Voss (fra 1300- eller 1400-tallet).
  • MA 151, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Seglstamp (signet) av kobberlegering som fremstiller en tronende St. Olav flankert av to engler (fra 1200-tallet).
  • ubb-ms-1836-1, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: To sammenføyde fragmenter fra en kodeks fra ca. 1320-1350 med Landsloven.
  • ubb-diplom-0257, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dimplomet vitner legale praksiser foran kirken på Voss.
  • Gjenskaping av Urnesportalen fra Urnes stavkirke, Luster. Tilhører Universitetsmuseet i Bergen.
  • MA 59, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Dørring av jern fra Tønjum kirke, Lærdal. En runeinnskrift dekker det meste av ringen.
  • MA 281/a-b, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: To dørbeslag av kobberlegering og jern fra Flæte kirke, Vik, trolig fra 1200-tallet.
  • MA 56/1, Universitetsmuseet i Bergen, UiB: Dørring av kobberlegering og jern fra Fana kirke, Bergen, datert til ca. 1325-1350.
  • ubb-ms-0791-b, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Manuskriptfragmentet på pergament fra 1300-tallet kommer fra en kodeks som inneholdt den bysantinske loven Corpus Juris Civilis annotert ved det berømte middelalder universitet i Bologna.
  • ubb-ms-1184, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Kopi av illuminasjoner fra Codex Hardenbergianus (GKS 1154 fol.) laget av Mary Wright Bech.
  • BRM 0/37586/1, Universitetsmuseet i Bergen: Vokstavle og voksrester fra Bryggen, Bergen. 1248-1332.
  • Replikaer fra en monter som viser skriverens kunst:
    • Vellumblad til skriving.
    • Pennekniven ble brukt til å skjære til og kvesse opp fjærpenner.
    • Fjærpenn laget av vingefjær.
    • Blyanter ble brukt for å lage svake linjer som skriveren kunne følge.
    • Penn av kobberlegering.
    • Blekkhus av glass.
    • En vokstavle var en treramme med en skriveflate av voks.
  • Stoffet som ble brukt for å lage farger i middelalderen:
    • Vellum, pergament
    • Gummi arabicum, fast form
    • Løst gummi arabicum, bindemiddel
    • Kritt, fyllstoff i krittgrunn, England
    • Bly
    • Bly hvitt pigment, meget giftig!
    • Rød bolus (leire), til forgyllingsgrunn, Frankrike
    • Oker, Italia
    • Gulloker, pigment, orpiment mineral
    • Auripigment, Spania, ekstremt giftig, innholder arsenikk!
    • Gull blad 23,75 K / Gold leaf 23,75
    • Gullpulver, skjellgull, spiselig
    • Lapis lasuli, Afghanistan
    • Lapis lasuli, pigment
    • Malakitt, Kenya
    • Malakitt, pigment
    • Sinober, Spania
    • Sinober, pigment, Meget giftig, innholder kvikksølv!
    • Krapprot (Rubia tinctorum), Tyrkia
    • Krapprød, krapplakk, pigment (ekstrakt)
    • Caput mortum (“Dødninghode”), pigment, ufarlig
    • Bensort (av brendte bein), pigment

LANDEVERNSBOLKEN

  • Originale våpner:
    • B 11213, Universitetsmuseet i Bergen: Tveegget sverd fra Hildenes, Nordfjordeid, Stad. Datert 1100–1300.
    • B 6537, Universitetsmuseet i Bergen: Parerstang til sverd fra Brekke, Stryn. Datert 1300-1500.
    • BRM 0/65010/1, BRM 0/23612/1, Universitetsmuseet i Bergen: To pilspisser fra Bryggen, Bergen. Datert til henholdsvis 1170–1198 og 1413–1476.
    • B 11314, Universitetsmuseet i Bergen: Stridsøks fra Valåker, Stryn.
    • B 11302b, Universitetsmuseet i Bergen: Bile fra Grov, Gloppen. Formen er typisk for middelalderen.
  • Våpner replikaer:
    • Rekonstruksjon av krigerutrustning.
    • Hjelm eller «stålhue» basert på flere norske originaler. Smidd av Anders Helseth fra Helseth’s Hammer.
    • Kraftig stridsøks basert på norske middelalderfunn. Smidd av Anders Helseth fra Helseth’s Hammer. Skaftet er laget av Anders Dragesund.
    • Spyd basert på norske eksemplarer. Smidd av Anders Helseth fra Helseth’s Hammer, og skjeftet av Anders Dragesund.
    • Sverd typisk for tiden 1270-1350, produsert av Tod Cutler.
    • Skjoldet produsert av Elling Polden etter samtidige europeiske originaler og beskrivelsen i Landsloven. Det er laget av planker trukket med rårandslær.
    • Ringbrynje produsert av AllbestStuff.
    • En tovedsbue, laminert av bjørk og reaksjonsved fra furu. Laget av Ivar Malde fra Kviljo Buemakeri.
    • Pilene laget etter funn av pilskaft og -spisser fra Bryggen i Bergen og andre norske middelalderfunn. Bjørnar Hasle og Dag Sunde har laget en tylft (12) hver.
  • 0/12274/1, Universitetsmuseet i Bergen: Runepinne fra Bryggen, Bergen. Det er innrisset en krigsflåte på den ene siden, og et skip og innskriften "Her farer den havdjerve" på den andre. Datert 1248-1332, men mest trolig tidlig i tidsspennet.
  • ubb-diplom-0010, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet fra Bergen, datert 6. mars 1329, bekrefter at Alfinn i Gjerde og Ogmund Ivarsson hadde levert leidangsskatten fra Voss til kongsgården, blant annet levende dyr, slakt, skinn, smør, malt og korn.
  • Bd 3896, Universitetsmuseet i Bergen: Budstikke av ask og jern, datert 1818-1844.
  • BRM 0/20302/1, Universitetsmuseet i Bergen: Fragment av bue fra Bryggen, datert 1198-1248.
  • MA 58/1, Universitetsmuseet i Bergen: Lysestake av jern formet som et langskip, fra Dale kirke, Luster. Sannsynligvis fra 1200-tallet.  

MANNHELGEBOLKEN

  • ubb-diplom-0034, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet, datert 7. august 1348, handler om et drap i Bergen samme vår.
  • ubb-diplom-0130, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: I dette diplomet fra Borgund i Sunnmøre fra 8. april 1453, ba Sæmund Olavsson om unnskyldning for å ha fornærmet Sigurd Torleifsson mens han var full.
  • ubb-diplom-0150, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet fra Lista i Agder fra 26. november 1465 handler om at noen vitner ble avhørt angående en strid mellom Torgeir Aresson og Jon Torkelsson, som druknet.
  • BRM 76/11238, Universitetsmuseet i Bergen: Balledolk med trehåndtak fra Bryggen, Bergen.
  • BRM 346/3362, Universitetsmuseet i Bergen: Balledolk med beinhåndtak fra Vågsbunnen, Bergen. Datert 1425-1450.
  • B 7150, Universitetsmuseet i Bergen: Quillondolk fra Trå, Voss. Datert 1350–1480.
  • B 6916, Universitetsmuseet i Bergen: Rondelldolk med grep av kobberlegering, bein og tre, fra Eikenes, Stryn. Datert 1425–1525.
  • BRM 0/5500, Universitetsmuseet i Bergen: Kniv med treskaft fra Bryggen, Bergen. Datert 1332-1393.
  • BRM 19/1, Universitetsmuseet i Bergen: Kniv med beinhåndtak fra Koren Wibergs plass, Bergen. Middelalderen.
  • Kopier av brukskniver og dolker fra middelalderen.

ARVETALLET

  • MA 108, Universitetsmuseet i Bergen: Drikkehorn med forgylte kobberbeslag, fra Sulen, Gulen. 1400– og 1500-tallet.
  • HOM 9134a, Hordamuseet, Bymuseet i Bergen: Brudekrone av forgylt sølv, fra Møkster, Austevoll, sannsynligvis omkring år 1600.
  • BRM 1074/1, Universitetetsmuseet i Bergen: Fingerring av sølvlegering, fra Spurkeland, Alver.
  • Bd 12879, Universitetsmuseet i Bergen: Ølbolle av tre, malt og dekorert med rankemotiv og skrift. Stilen antyder en datering til overgangen mellom 1500- og 1600-tallet.  

ODELSBOLKEN

  • ubb-diplom-0002, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Et av de tidligste bevarte diplomene fra Norge, datert 26. mai 1293, handler om et forlik mellom bøndene på Indre og Ytre Bleie i Ullensvang.
  • ubb-diplom-0023, Universitetsbiblioteket i Bergen: Diplomet fra Undredal, datert 2. mai 1340, vitner om at Eindride Erlendsson solgte gården han hadde arvet etter sin mor til Arne Torgeirsson, men med intensjon om å innløse den for samme summen etter 10 år.
  • ubb-diplom-0138, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet fra Strandebarm, datert 25. februar 1457, bekrefter at kvinner hadde også odelsrett i Norge i middelalderen.
  • ubb-diplom-0161, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dette diplomet fra 1476 kunngjør at en Torkild gav en jordeiendom i pant til brorsønnen Arnfinn.
  • ubb-diplom-0261, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: I dette diplomet fra Vikøy, i Kvam, datert 29. september 1564, får vi innsyn i en av de viktigste sidene ved forvalting av odelsjord, nemlig såkalte odelsvitner.  

LANDSLEIEBOLKEN

  • BRM 0/3897/1, Universitetsmuseet i Bergen: Rundt fiskesøkke av bergart, fra Bryggen, Bergen. Datert 1248-1332.
  • BRM 0/16316/1, Universitetsmuseet i Bergen: Søkke av kleberstein til fiskesnøre, fra Bryggen, Bergen. Middelalder.
  • BRM 0/89090/1, Universitetsmuseet i Bergen: Tyngde av kleberstein, fra Bryggen, Bergen. Datert 1198-1248.
  • BRM 0/41974/1, Universitetsmuseet i Bergen: Fiskekrok av jern,fra Bryggen, Bergen. Datert 1198-1248.
  • B 9481, Universitetsmuseet i Bergen: Pilspiss av jern, fra Botn, Voss, trolig brukt til jakt. Usikker datering.
  • B 3461, Universitetsmuseet i Bergen: Ardskoning av jern fra Stryn. Usikker datering.
  • B 6821, Universitetsmuseet i Bergen: Jernskoning til en spade fra Bergen. Usikker datering.
  • B 11828b, Universitetsmuseet i Bergen: Bjelle av jern fra Tessdal, Voss. Vikingtid.
  • B 5907e, Universitetsmuseet i Bergen: Bjelle av jern fra Naterstad, Kvinnherad. Vikingtid.
  • B 4157b, Universitetsmuseet i Bergen: Kubjelle av jern fra Flatekvål, Voss. Usikker datering.
  • X 13146, Universitetsmuseet i Bergen: Hestesko av jern, ukjent sted og datering.  

KJØPEBOLKEN

  • BRM 0/37844/1, Universitetsmuseet i Bergen: Runepinne av tre fra Bryggen, Bergen. Datert 1332- 1413, nærmere 1332.
  • BRM 0/8098 og BRM 0/11486/1, Universitetsmuseet i Bergen: Terninger av bein fra Bryggen, Bergen. Datert til henholdsvis 1332–1393 og før 1413.
  • X 13536, Universitetsmuseet i Bergen: Målestokk av tre, muligens et alenmål for å måle tøy. Ukjent opphav.
  • X 13638, Universitetsmuseet i Bergen: Glassmaleriet viser en mann i renessansedrakt som veier en bunt tørrfisk med en bismervekt. Dato: 1607.
  • X 13731, Universitetsmuseet i Bergen: Bismervekt fra Osterøy, av eik med S-krok av jern og tauverk. Ukjent alder, trolig 1700- 1800-tallet.
  • B/12624/15/01-05, B/12624/17, B/12624/19, B/12624/31/1, B/12624/49, Universitetsmuseet i Bergen: Keramikkskår fra Vindenes, Øygarden, fra den arkeologiske undersøkelsen av ødegården Høybøen.
  • BRM 631/1, Universitetsmuseet i Bergen: Firkantet vektlodd av kobberlegering fra kong Christian Vs vektreform fra 1680-tallet. Ukjent sted.
  • BRM 632/1, Universitetsmuseet i Bergen: Pæreformet vektlodd av kobberlegering. Ukjent sted, middelalderen.
  • BRM 1032/1, Universitetsmuseet i Bergen: Hesteformet vektlodd av kobberlegering fra Enge, Etne.
  • BRM 1298/1, Universitetsmuseet i Bergen UiB: Hesteformet vektlodd av kobberlegering fra Sæbø, Etne.
  • BRM 0/27517, Universitetsmuseet i Bergen: Vareplombe av bly, fra Bryggen, Bergen. Datert 1332–1413.
  • B 6484, Universitetsmuseet i Bergen: Åtte falske mynter fra Kalfarlien, Bergen (av omkring 1800 eksemplarer som ble funnet). De er preget som penninger av Eirik Magnusson, som var konge 1280-1299.
  • Magnus Lagabøtes mynter (fra Universitetsmuseet i Bergen):
    • MA 348/15: Brakteat 1263 – 1280
    • MA 348/20-2: Penning 1275 –1280
    • MA 348/37-7: Kvartpenning 1275 –1280
  • Eirik Magnusson mynter (fra Universitetsmuseet i Bergen):
    • MA 348/20-3: Penning ca. 1295 –1299
    • MA 348/12: Penning ca. 1280 –1285
    • MA 348/23: Halvpenning ca. 1285 –1290
    • BMM 3213: Halvpenning 1285 – 1290
    • BMM 3509: Halvpenning 1285 – 1290

TYVEBOLKEN

  • X 13565, Universitetsmuseet i Bergen: Svepe eller oksepeis fra Valdres. Skaftet er laget av en tvunnet oksepenis med jernbeslag. Ukjent opphav og datering.
  • MA 254, Universitetsmuseet i Bergen: Stor bronsenøkkel til Eidfjord kirke, Eidfjord.
  • BRM 0/47891 og BRM 0/50321, Universitetsmuseet i Bergen: Nøkler av jern, fra Bryggen, Bergen. Datert til henholdsvis 1476 og 1332–1413.
  • BRM 0/40441, Universitetsmuseet i Bergen: Nøkkel av kobberlegering, fra Bryggen, Bergen. Datert 1248–1332.

RETTERBØTER

  • ubb-diplom-0214, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Diplomet fra Vereide, datert 14. mai 1542, er et av de eldste diplomene på papir med påtrykte segl vi kjenner til.
  • ubb-ms-0558, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Papirkodeksen Norigs Riiges Laugbog er fra 1588, og inneholder Landsloven i dansk oversettelse.
  • ubb-ms-0065, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Dansk oversettelse av Landsloven utgitt under kong Fredrik II (1534-1588), men publisert i 1589.
  • UBB, Librar 0031, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Christian IVs Norske Lov fra 1604. Den første trykte utgaven av en dansk oversettelse av Landsloven.
  • UBB, Librar 1027, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: Christian Vs Norske Lov utgitt i 1687 erstattet Landslov.
  • ubb-ms-0081-a, Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene: 1700-tallet papiravskrift av et 1300-tallet manuskript på pergament som inneholder Landslov i Gulatingversjonen på gammelnorsk (AM 56 4to ved Den Arnamagnæanske håndskriftsamlingen ved Københavns Universitet).

EPILOG

  • UBB, Juss: Paus, Hans, Samling af Gamle Norske Love, 1751 (den første moderne danske oversettelsen av Landsloven).

  • UBB, HF: Taranger, Absalon. Magnus Lagabøtes Landslov, Kristiania 1915 (den første norske oversettelsen av Landsloven).

  • UBB, HF: Keyser, R. & Munch, P.A., Norges gamle Love b. 3: Fra 1280 til 1387, Christiania 1848 (den første kritiske utgaven av Landsloven).