Kristendomsbolken

Kristendomsbolken understreker verdien av den kristne tro, og rollen kristendommen skal ha i riket. Først skildres troen, deretter tosverdslæren om kongens og biskopens ansvarsområder, altså den verdslige og den kirkelige maktfordelingen.

Årsaken til at Kristendomsbolken er nokså kort er at kirken utviklet sin egen kristenrett, som en konsekvens av tosverdslæren. Videre defineres arvefølgen til tronen, fra kongens eldste ektefødte sønn og nedover til det 13. leddet i arverekkefølgen, og det legges føringer for kongevalg dersom det ikke skulle være noe kongsemne innenfor disse. Bolken skildrer deretter hvilke eiendommer og verdier som tilfalt kongens etterfølger, og hva som kunne arves av andre familiemedlemmer.

Til sist defineres kongens edsavleggelse og stormennenes lojalitetseder, fra hertug til bonde. Den gir dermed et glimt inn i den konge-ed og de lojalitetserklæringer som må være tenkt gitt, enten når kongsemnet fikk kongsnavn på tinget eller ved kroningene. Fordi Kristendomsbolken går inn på det rettslige fundamentet til riket, forholdet mellom kirkelig og kongelig makt, og mellom kongen og folket, kan den gjerne kalles en «forfatningslov». Kristendomsbolken bygger på den første kristenretten, som ifølge sagaforfatteren Snorre Sturlason skal ha blitt vedtatt på tinget på Moster rundt 250 år tidligere, omkring år 1024. I år feirer vi dermed ikke bare et 750-årsjubileum for Landsloven, men også tusen år for Kristenretten.