Arverett gjennom kvinneledd
«Det er den åttende arv at kongens ektefødte dattersønn, den eldste aleine, skal være konge når hans mor var ektefødt, hvis ingen av de andre finnes.»
Kristendomsbolken, kapittel 4
Det radikale i Landslovens tronfølgeregler er at menn fikk arverett via kvinneledd. Dette hadde vært et stridstema på 1100-tallet. Magnus Erlingsson ble da tatt til konge fordi hans mor, Kristin, var kong Sigurd Jorsalfares datter. Magnus Erlingssons motkonge, Sverre Sigurdsson, anerkjente ikke dette. Det gjorde heller ikke Sverre-ættens senere konger – før Sverres eget oldebarn altså lovfestet arveretten. I 1302 ble arveretten utvidet til også å gjelde kongens datter dersom han ikke hadde sønner. I teorien kunne Norge altså hatt en regjerende dronning alt tidlig på 1300-tallet. Kvinnelig arvefølge ble senere avskaffet, og først gjeninnført i 1990. Dette åpner for at prinsesse Ingrid Alexandra en dag kan bli Norges regjerende dronning.
Dette diplomet bekrefter odelsrett som en kvinne hadde på en gård.