Kong Magnus’ rike: Norge og Skattlandene

I 1274 hadde Norge en annen utstrekning enn i dag, og omfattet også landskapene Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, som ble avstått til Sverige på 1600-tallet. Grensene i nord var ennå ikke fastlagt, og både Norge og russiske Novgorod hadde interesser i Nordkalotten gjennom hele middelalderen. Den norske kronen hadde også besittelser over havet i vest, de såkalte skattlandene. På Landslovens tid omfattet dette Shetland, Orknøyene, Færøyene, Island og Grønland. Hebridene og Man ble avstått til Skottland av kong Magnus i 1266. Norgesveldet, som Norge med skattlandene gjerne har blitt kalt, var aldri et enhetlig kongerike, og langt fra noe imperium. Innbyggerne i skattlandene var like fullt den norske kongens undersåtter, som betalte skatt til ham, og fulgte hans lover. Landsloven ble også innført på Shetland, Orknøyene og Færøyene. Alltinget på Island aksepterte i 1281 Jónsbók, en lovsamling basert på den Landsloven, men med noen tilpasninger til særegne islandske forhold.