Arvetallet

Arvetallet beskriver hvordan overføring av arv skulle foregå. Denne delen av Landsloven starter med å regulere døtres ekteskap. Fordi ekteskap var et kristent sakrament, underlagt kirkelig lovgivning, er det kun de økonomiske sidene ved giftemålet som omtales i Arvetallet. Ekteskap ble betraktet som en transaksjon, der en del av formuen, gjennom medgift, ble overført fra en kvinnens slekt til mannen. Derfor hadde slekten et behov for kontroll. Arvetallet sier ikke at foreldrene bestemte hvem datteren skulle gifte seg med, men hvis hun gjorde et valg på tross av foreldrenes ønsker ville hun ikke ha krav på å ta med seg midler inn i ekteskapet, og hun ville også miste kravet på arv. Enker rådde selv for hvem de ville gifte seg med. Hvem som hadde rett på arv er detaljert beskrevet. Arven gikk fra første arv, som var den som ektefødte barn fikk, og helt til trettende arv til og med firmenninger.

Kvinners arverett ble styrket gjennom Landsloven, men de fikk fremdeles mindre enn menn: mens en sønn arvet 2/3, arvet en datter 1/3.