Ekteskap
«Det er den første arv at ektefødte barn tar arv etter sin far og ektegifte mor etter Guds og menneskenes lover.»
Arvetallet, kapittel 7
Landsloven er ikke en håndbok for romantikk. Ekteskap var knyttet til en kirkelig handling, men var også en forretningsmessig avtale, og det var denne siden av ekteskapet Landsloven skulle håndtere. Bare barn født i ekteskap kunne ta første arv etter foreldrene. Det betyr at en ektefødt datter ville gå foran en sønn født utenfor ekteskap i arverekkefølgen. I Gulatingsloven styrket ikke ekteskapet arveretten på samme måte. Her står det: «Det er den første arven som sønn tar etter far, eller far tar etter sønn.» Utroskap fra kvinnen kunne gi skilsmisse, og gjentatt utroskap kunne føre til at (eks)mannen fikk tilgang til hele formuen hennes. Landsloven sier ikke noe om konsekvensen av utroskap fra mannens side. En annen årsak til skilsmisse kunne være at mannen før ekteskapet hadde hatt samleie med en slektning av kvinnen (blodskam). Et av de bevarte Landslovshåndskriftene sier også at ekteskap kunne oppløses om mannen ikke var i stand til å gjennomføre samleie. Kanonisk rett åpnet ikke for skilsmisse, fordi ekteskapet var et ubrytelig sakrament. Allerede på slutten av 1100-tallet uttalte erkebiskopen likevel at det fantes muligheter for separasjon, kanskje nettopp i slike tilfeller som er nevnt over.
