Medgift
«En kvinne skal ikke gis med mer hjemmefra i klær enn en tredjedel av medgiften. Det giftingsmannen gir mer med hjemmefra, skal være i slike ting som er til inntekt og avkastning for den som får kvinnen.»
Arvetallet, kapittel 1
Medgift var noe kvinnen fikk med seg inn i ekteskapet fra foreldrene, eller fra giftingsmannen. Den fungerte som et forskudd på arv. Før Landslovens tid ville en slik medgift for det meste ha bestått av løsøre. Det kunne være husdyr, møbler, penger, klær og så videre. Etter at Landsloven innførte arverett for kvinner, ble det også vanlig at jordeiendommer ble gitt som medgift. Medgiften var kvinnens formue, og var ikke en del av skiftet om ektemannen døde. Mannen arvet heller ikke medgiften om konen døde før ham, den skulle tilbakeføres til hennes slekt. Gjentatt utroskap fra kvinnens side kunne føre til at hun tapte medgiften.
Dette diplomet bevitner at eiendommer som kvinner brakt med seg i sitt bryllup forble deres eiendom til de døde eller bestemte seg å selde dem videre.