Retterbøter

Landslovsmanuskriptene avsluttes ofte med en rekke retterbøter, som kommer i tillegg til den opprinnelige teksten. De norske lovene fra vikingtiden og middelalderen ble stadig endret og utvidet. Kong Magnus VI Håkonsson fikk tilnavnet Lagabøte fordi han forbedret lovene. Store deler av Landsloven var basert på de gamle landskapslovene. Tidligere brukte man to begreper om endringer i eksisterende lov, det såkalte nýmæli, som var nye lovbestemmelser, og retterbøter, som var lovendringer lagt til eksisterende lover. Etter innføringen av Landsloven i 1274 forsvant nýmæli. Retterbøter kom derimot i stort antall. Selv i Landslovens hovedtekst, før den avsluttende epilogen, er det to retterbøter, den ene gitt av kong Magnus selv, den andre av hans far kong Håkon Håkonsson. Det er til og med skrevet inn to retterbøter av kong Magnus, i Mannhelgen og Odelsbolken. Kong Magnus Håkonssons sønner Eirik (1280-1299) og Håkon (1299-1319), som var konger etter ham, utstedte svært mange retterbøter. Retterbøtene favner vidt i tema, og er knyttet til de fleste bolkene i Landsloven. En viktig gjenganger hos Magnus’ sønner var likevel dragkampen mellom konge og kirke. Håkon V Magnusson var dessuten spesielt opptatt av å hindre korrupsjon og maktmisbruk blant kongens tjenestemenn på alle nivå. Med sin retterbot om tronfølgelov og formynderstyre fra 1302 tok han et oppgjør med vanstyret etter kong Magnus’ død, for i fremtiden å «sleppe unna slik uhøyrd skade som riket fekk medan begge vi brørne var i barndomen». I disse retterbøtene kan man kanskje lese mellom linjene hvorfor Audun Hugleiksson, en av de viktigste opphavsmennene bak Landsloven, til slutt endte i galgen på Nordnes i 1302. Det er ingen sikre kilder til hva som skjedde, men etter at Håkon overtok kronen i 1299 lot han Audun pågripe. Det er grunn til å tro at Audun hadde misbrukt sin makt og autoritet, og derfor ble dømt for landssvik, en forbrytelse det ikke fantes nåde for.