Landsleiebolken

Landsleiebolken er den største bolken i Landsloven. I Landslovens tid var Norge først og fremst et jordbrukssamfunn, og det er derfor ikke rart at en stor del av loven dreier seg om regulering av jordbrukseiendom. Landsleiebolken tar utgangspunkt i at flesteparten av jordbrukerne i høymiddelalderen var leilendinger, det vil si at de betalte leie til jordeiere. Bolken kan nesten ses som en håndbok for livet på landet i høymiddelalderen. Her finnes instrukser for hvordan man skal trekke et skip opp på stranden, nøyaktige beskrivelser for hvordan man skal lage en grind i gjerdet, hvordan veier skal gå og hvordan de skal holdes. Som vei regnes også elver. Her er nærmeste gård pliktig å skaffe fergemann etter behov. Loven nevner bøter og straffer for dem som forårsaker skade på annen manns eiendom, inkludert husdyr. Som ellers i loven er det stor forskjell om handlingen som førte til skaden var uaktsom eller ikke. Landsleiebolken gir klare føringer og forpliktelser til å ta seg av de fattige i befolkningen, og fastsetter store bøter for dem som forsømmer denne plikten.