Odelsbolken

Denne bolken handler først og fremst om det vi nå kaller odelsretten. Enkelt fortalt er odelsjord en landbrukseiendom som har vært lenge i en families eie, og odelsretten gir arvingene, i prioritert rekkefølge, fortrinnsrett til å overta eiendommen. Når det er odel på den jorden man eier kan den ikke selges fritt. En jordeiendom ble, ifølge Landsloven, odelsjord når den hadde vært eid av samme familie i 60 år, eller gjennom fire påfølgende slektsledd. Land gitt i gave av kongen kunne også bli odelsjord. Ønsket man å selge odelsjorden, skulle den bys fram på fylkestinget slik at de som hadde sterkest rett i slekten/ætten skulle ha førsterett til å kjøpe jorden. Odelsretten stod så sterkt i det norske middelaldersamfunnet at man lovlig kunne utsette innløsningsretten i inntil 60 år hvis man manglet midler til å løse ut jorden. Odelsretten var altså en rettighet man kunne beholde helt til ny odelsrett var oppnådd på eiendommen. Hadde noen med odelsrett vært fraværende da salget ble lyst, hadde man utsatt frist for å kreve sin rett. Som i Arvetallet gav Odelsbolken også økte rettigheter for kvinner til å arve jord i forhold til de tidligere landskapslovene. Landskapslovene gav kun odelsrett til mannlige arvinger. Med Landsloven hadde fortsatt brødrene odelsretten, men det er tydelig at loven la større vekt på slektslinjer enn på kjønn. Landsloven nevner følgende kvinner som hadde odelsrett: datter, sønnedatter, farsøster og brordatter.