Kulturutveksling i middelalderen

Den norske Landsloven ble ikke til i et vakuum. Den ble påvirket av den kulturelle utviklingen i Norge og den internasjonale kulturutvekslingen på 1200-tallet. Under kong Håkon Håkonsson ble det utviklet et stort internasjonalt nettverk som styrket Norges økonomiske og kulturelle bånd til Europa. Kong Håkon hadde kontakt med mange herskere, blant annet i England, Frankrike, Det tysk-romerske riket og Castilla. Hoffet hans var et knutepunkt for norrøn historieskriving, oversettelser og lovskriving, og produserte bemerkelsesverdige verk, som Kongespeilet og flere kongesagaer. Kong Håkon beundret europeisk ridderdiktning, noe som førte til oversettelser av fransk, engelsk og tysk høvisk litteratur til gammelnorsk. Katedralskoler ble etablert i Bergen, Trondheim, Oslo og Hamar allerede på 1150-tallet. Selv om formålet var å utdanne nye prester, ble det også undervist i latin, grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi, noe som fremmet europeisk akademisk tradisjon i Norge. Kong Håkon Håkonsson gikk på katedralskolene både i Bergen og Trondheim. Audun Hugleiksson, og trolig også Magnus Lagabøte, ble undervist ved katedralskolen i Bergen. Mange nordmenn studerte også i utlandet – særlig ved universitetene i Paris og Bologna, som gjennomgikk en renessanse på denne tiden. Etter gjenoppdagelsen av romersk/bysantinsk lovgivning, ble dette fokus for studiene ved universitetet i Bologna. Aristotelismen ble på sin side sentral i vitenskapelig tenkning ved universitetet i Paris og andre store europeiske universiteter på 1200-tallet. Denne ga også fornyet tro på menneskelig fornuft, i motsetning til tanken om at regler og normer hadde guddommelig opphav. Disse ideene, som ble med de norske studentene hjem, fremmet forestillingen om at kongen hadde myndighet til å opptre som lovgiver.