Skip og naust

Landevernsbolken sier ikke så mye om selve skipene, men tar for seg rutiner og prosedyrer omkring produksjon og vedlikehold av dem. Her beskrives det blant annet hvordan man gikk frem ved nyanskaffelser når skipene var utrangerte, og om bygging av naust. Håndverkere pliktet å stille når de ble tilkalt, ellers ble de bøtelagt. Det er oppgitt både lønn og kost for de ulike arbeidsoppgavene.

Trevirke til både skip og naust kunne man hente i hvem som helst sin skog, også kongens, så lenge man ikke tok ut alt på samme sted – ett av mange eksempler på rettferdige ordninger i Landsloven. Skipsstyrerne ble utnevnt av kongen eller hans ombudsmenn, og hadde stort ansvar og brede fullmakter. De skulle «råde mest om bord i hvert skip», noe som blant annet inkluderte sjøsetting og landsetting av skipet, lønn til mannskapet, deriblant kokkene, proviant og utrustning. Det står lite om tilværelsen om bord, verken på sjøen eller i strid, men man aner at det var best å gjøre som man fikk beskjed om, ellers vanket det bøter eller annen straff.

For grove forsømmelser kunne man bli lyst fredløs. Maten om bord var tydeligvis viktig for moralen, for en kokk som laget dårlig mat skulle ha fysisk avstraffelse, men ikke så hard medfart at han fikk varige mén.