Magnus Lagabøtes Landslov: 750 år

Jubileums­utstilling på Bryggens Museum

I 1274 la kong Magnus VI Håkonsson fram sin landslov. Mellom 1274 og 1276 ble den vedtatt på alle de fire landsdelstingene, som erstatning for de gamle landskapslovene. Landsloven var gjeldende i over 400 år, til 1687.

Selv om vi vet lite om kong Magnus som person, vitner både lovskapningsarbeidet hans og andre kilder om at han må ha hatt en utpreget rettferdighetssans. Han overtok den lovgivende myndigheten fra lagtingene, og skapte et mer konsekvent rettssystem. Landsloven var en milepæl på veien mot en sentralisert statsmakt. På grunn av innsatsen for å forbedre lovene har kong Magnus i ettertid fått tilnavnet Lagabøte.

750-årsjubileet for Landsloven blir feiret over hele Norge. Denne utstillingen er hovedtiltaket i markeringen av Landslovsjubileet i Vestland. Den er resultat av et tett samarbeid mellom Bymuseet i Bergen, Universitetet i Bergen – særlig Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet – og Vestland fylkeskommune. Utstillingen har en tverrfaglig tilnærming til Landsloven og samfunnet den ble skapt for, og har et Bergens- og Vestlandsfokus. Som i Landslovens bestemmelser spenner tematikken fra det store og dramatiske til det nære og hverdagslige. Det er også lagt vekt på å skape en verdig og stemningsfull ramme omkring kong Magnus’ livsverk.

Utstillingen er bygget opp på sammen måte som Landsloven. Det vil si at den følger strukturen av Landsloven i ni avgrensede deler – bolker – som inneholder forskjellige større temaer. Bolkene i de middelalderske manuskriptene innledes med store, illuminerte bokstaver. De eldre landskapslovene hadde en lignende bolkinndeling, men både rekkefølgen på bolkene, deres lengde og antall avsnitt var annerledes, i tillegg til innholdet. Dette gjenspeiler den lange lovskapningsprosessen som fant sted frem til Landsloven ble innført i 1274.

I tillegg inneholder Landsloven en Prolog og en avsluttende del som omfatter både en Epilog og Retterbøter, som er korte tekster som inneholder endringer eller tillegg til gjeldende rett. Mens Prologen og Epilogen ikke var regnet som en direkte del av loven, var retterbøtene ment å bli brukt sammen med deler av de ni bolkene.

Viktige begreper

Kodeks (codex)
Romersk ord for bok. Særlig brukt om gamle, håndskrevne bøker, ikke minst lovbøker, som Codex Hardenbergianus.
Manuskript
Håndskrevet dokument (til forskjell fra trykt).
Illuminasjon
Håndmalt bokillustrasjon (til forskjell fra trykt).
Diplom
Håndskrevet dokument, ofte kalt brev, særlig med rettslig innhold.
Pergament
Skriftoverflaten laget av dyreskinn (til forskjell fra papir, som er laget av plantefibre) og brukt til både diplomer og kodekser.