Vekter

Til å veie tunge varer skulle det ifølge Kjøpebolken benyttes en såkalt skippunder, som må ha vært en kraftig balansevekt. Vektenheten skippund, som tilsvarer ca. 148 kg, har nok fått sitt navn fordi handel i store kvanta først og fremst var knyttet til skipsfart. Til varer med mellomstor vekt ble det benyttet en halvpunder eller håndpunder, sannsynligvis det samme som senere har blitt kalt en bismer. Dette var en håndholdt balansevekt av tre. Den bestod av et skaft med en av merket vektskala, med en fast tyngde i den ene enden og en krok i den andre. Et bevegelig håndtak ble flyttet langsetter skaftet for å finne balansepunktet og lese av vekten. Slike vekter er velkjent fra middelalderen, blant annet fra Bryggen i Bergen.

Bismere av tre har vært i bruk helt frem til moderne tid, men de ble gradvis erstattet med jern- og messingvekter som var mer presise og lettere å kontrollere. Vektlodd til skålvekter er funnet i stort antall og mange ulike fasonger. De fleste er relativt enkle, men noen er formet som hester eller andre dyrefigurer, uten at vi aner bakgrunnen for dette. Flere av loddene har innslåtte eller graverte merker, kanskje for å markere at vekten var kontrollert. Ikke alle middelalderske vektlodd gir mening i forhold til kjente vektenheter, som kan tyde på at det var vanskelig å innføre standarder eller at en del av dem var laget for å jukse med vekten. Skålvekter ble også brukt til å veie opp sølv, som fremdeles var et viktig betalingsmiddel.