Mål og vekt
«Fordi det nå er vedtatt over hele landet at samme pund, vetter, lodd, målekar og stikker skal gjelde over hele landet, slik at fåkunnige folk kan narres mye mindre, hvor de enn kan være i landet.»
Kjøpebolken, kapittel 29
Kjøpebolken avslutter med et regelverk knyttet til mål og vekt i handel. Dette er nytt i forhold til kjøpebolkene i de eldre landskapslovene. Imidlertid forteller Bjarkøyretten, den første kjøpstadsloven, nedskrevet en gang på 1100-tallet, om bøter for bruk av uriktige lodd, vekter og målekar. Utfordringen kong Magnus stod overfor i sitt arbeid med å skape likhet og rettferdighet for sine undersåtter var at det åpenbart må ha fantes en rekke avvikende lokale måleenheter, men gjerne med samme benevnelser.
Med Landsloven ble det innført standardiserte måle- og vektenheter som skulle gjelde for hele riket. Kjøpebolken beskriver også kontrollrutiner for de ulike måleredskapene som ble brukt til handel for å unngå juks. Lagmannen skulle oppbevare et offisielt sett målekar, vekter, lodd og målestaver som bøndene årlig skulle kontrollere sine egne mot på lagtingene. Avvikende måleredskaper skulle justeres eller ødelegges, og feil bruk ble bøtelagt. Selv om måleenheter vi kjenner fra Landslovens tid har vært i bruk til langt opp i moderne tid har verdiene de representerte blitt endret. Både Hansaforbundet og unionen med Danmark har vært med på å påvirke norske måleenheter. På 1680–90-tallet, under Christian V (som også erstattet Landsloven), ble det etablert et varig felles vekt- og målsystem for hele Danmark-Norge. Det metriske målesystemet som vi nå bruker i Norge ble innført i 1875, like etter at det ble anerkjent som internasjonalt målesystem for å lette internasjonal handel. Dette enhetlige systemet for både lengde, vekt og rominnhold, og en delelighet på 10, skilte seg fundamentalt fra tidligere tiders mål og vekt.
